torsdag 11. august 2016

SAMFUNNET




Det å ha funksjonshemmede barn krever mye, ikke i forhold til barna, de er våre barn og er unike og som alle andre foreldre ønsker vi dem alt godt. Det som tapper oss, som foreldre, er alle de i samfunnet som har fått i oppgave å gi oss støtte og bidra til kunnskap. Den funksjonshemmede har rett på et verdig liv hvor hans eller hennes liv blir ivaretatt fysisk og psykisk. Potensialet hos hver enkelt  skal synliggjøres via tilrettelegging. År etter år ser vi at rutiner og kommunikasjon svikter. Byråkratiet, våre hjelpere, glemmer å se PERSONEN bak brukeren og hvilket behov som til en hver tid - oppstår. De glemmer også den viktige kommunikasjonen med oss, som foreldre, pårørende. Hvem er disse hjelpere til for?  Hvor er deres engasjement i et bankende hjerte - for de som trenger hjelp?



SAMMEN FOR LIVET

Streifer din fot 
og du min 
i det vi passerer hverandre
Sammen finner vi ett øyeblikks hvile i solen 

Men, i det store og hele 
tråkker vi i en grå 
samfunnsmasse
i samme fotspor  
i en lang natts ferd 
mot en usikker dag

Vi - 
du og jeg 
kjemper mot det samme mål 
hvor ett er nødvendig: 
Å ta vare på våre barn, 
Kjærlighetens barn 
våre mystiske, unike skatter






Skrevet 05.12.2014 


Disse ordene ser dessverre ut til 
å være aktuelt i dag også, etter 35 år. 














Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...