mandag 23. februar 2015

KONTEMPLASJON






BROEN

Det kjentes som
de nærmest var blitt presset
ned i dødskyggens dal,
ført gjennom de mørke stiene i skogen,
fordrevet barbeint gjennom ørkenen.


Sårene de pådro seg
kunne solen og vinden tørke,
stormene kunne bare komme.
Tålmodig sto de i det, kjempet seg videre.


Den lange veien var ikke forgjeves,-
kjentes som en bro for kontemplasjon
fra sorgens land til et land
som ga livet en unik mening.


Med falkeblikk ble fotsporene linjen -
fra veiens begynnelse fram til den dagen 
da de åpnet sin innerste dør -
hvor de takknemlig og varsomt 
satte føttene på oljet terskel.


Skrevet 18.01.2015






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...