søndag 7. september 2014

RENSELSE




En ettermiddag, på en buss, kjente jeg meg sterkt
berørt i samtale med en fremmed kvinne. 
Dette diktet kom "på print" den natten.


RENSELSE

Regnet
forsøker å
vaske ruta hennes 
som er skitten 
tett som tåke

hennes ånde
legger igjen damp
på innsiden 
lukker siste rest av utsikt
samtidig fingermerker hun
store kors
og bokstaven S for 
svik, skyld, skam

salte varme tårer 
forsøker å få fram 
gode minner 
til kald naken hud

hadde det ikke vært 
for sviket - 
så hadde ikke skylden 
og skammen lagt 
seg over henne 
som en evig skygge

Gud 
bare Du 
med Din uendelige
hjertevarme
kan tilkjennegi
en skjør lengtende 
livskraft 
og gi et håp 
om en helt 
ny dag


Skrevet 24.09.2011














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...