mandag 29. september 2014

EN NY VÅR

Her har jeg tenkt litt
på maleriet av Munch: "Skrik".
Undret meg litt på hva hun
gjorde ved en eventuell hjemkomst?



Hele veien 
over den lange broen
holdt hun seg for ørene
orket ikke lenger larm, 
påvirkning
før solnedgang

Ved hjemkomst 
bak den halvåpne grinden
så jeg henne 
trampe føttene 
lysegule og blodrøde
høstblader

og her -
gravde hun ned
vårløk
             i mørk, muldrik jord             





Skrevet 06.10.2011


lørdag 27. september 2014

GODE VENN

Høstens takksigelser


GODE VENN



Vær 
ikke redd 
for at jeg husker
dine dagers feiltrinn 
og forfall
 
vit at det er det du utstråler 
av godhet og varme
 
din glede i øyeblikket 
følelsen av tilstedeværelse
 
som jeg kjenner

 
og alltid vil minnes 


Skrevet 
25.05.2014










torsdag 25. september 2014

VENNSKAP







VENNSKAP


Vårt vennskap
trenger ingen forklaring
ingen forventning 
ingen formaning 
vi bare er 
i forståelse og tillit 
tiden står stille 
fordi vi vet at vi møtes igjen 

alltid



 Skrevet 22.06.2012








mandag 22. september 2014

BÅTENE




BÅTENE

De to
er kommet i havn nå
solen varmer
de små bølgene
hjelper dem til å finne tilbake
til hverandre
stormen har ikke bleknet dem

de er et fargerikt par
i bevegelse



Skrevet 21.08.2012







fredag 19. september 2014

SKRIKET







SKRIKET


Hennes tilstand 
er som et sort hull,
i et bilde.
Hun klatrer opp 
på nytt, 
på en freske, 
for å finne det hun søker 
hos Rafael 




Stikkord:
Freske= Veggmaleri
Rafael "Skolen i Athen"


Skrevet 03.10.2011










torsdag 18. september 2014

VEIEN TIL STYRKE






VEIEN TIL STYRKE



Livet er som en sildrende bekk 
vi renses, foredles - i lag 
men, forviller oss ofte 
blant nye skygger 
som hemmer dagen i dag 

I stillhet, i solen 
vi finner leden 
gjenvinner styrken 
i våren og gleden 





Skrevet 07.07.2011







tirsdag 16. september 2014

NÅR ALT STÅR STILLE



Etter en storm på livets hav trenger vi ofte tid til å samle oss. Det være seg etter
en hendelse, sykdom eller etter noens død. Det er da viktig å få overblikk over situasjonen,
gi rom for ny erkjennelse, til en ny prosess mot en nyorienteringsfase.
Stillhet kan være nødvendig og videre kan man ta varsomme, langsomme steg framover. -




NÅR ALT STÅR STILLE



Ikke trå tilbake
men ta med din viten
fra når alt står stille 
og la deg bevege 
slik som små krusninger 
i vannet 
beveger stillheten 
i den milde vind 




Skrevet 03.02.2011

















søndag 14. september 2014

BYENS INDRE KAOS




Her har jeg skrevet et dikt om det indre og ytre plan, 
det fysisk og psykiske rom 


BYENS INDRE KAOS

Smøg seg langs 
de høye veggene  
var en skygge av seg selv 
men ved soloppgang 
enset hun ikke lenger skygger 
bare glitrende friskt morgendugg.
Varsomt, men målrettet, 
klatret hun høyt 
på det høye hus - 

der nede
på gateplan dirigerte hun 
 alt, ja, alt som kunne forstyrre.


Skrevet 09.11.2011














onsdag 10. september 2014

EN AVKROK




I hele barndommen, ungdoms - og voksenlivet opplever vi dette: Må ikke tro du er noe!
Janteloven er helt klar. Den er ikke nådig. Den gir ingen verdighet .
Vi finner ofte mobberne i en avkrok i det skjulte eller på nett.
Tenk om vi kunne være litt rausere, unne hverandre mer og bry oss mer om hverandre :




EN AVKROK


Aldri
i en avkrok 
gjennom en dør 
om jeg har kode, passord, 
kjenner låsen fra før
fanges der av hånlig skrål 
i Jantes havn tennes kjetterbål 

Men, raushet gir håpet 
som alltid består
en vennlig favn 
for en ny vår 


Skrevet 29.10.2011






søndag 7. september 2014

RENSELSE




En ettermiddag, på en buss, kjente jeg meg sterkt
berørt i samtale med en fremmed kvinne. 
Dette diktet kom "på print" den natten.


RENSELSE

Regnet
forsøker å
vaske ruta hennes 
som er skitten 
tett som tåke

hennes ånde
legger igjen damp
på innsiden 
lukker siste rest av utsikt
samtidig fingermerker hun
store kors
og bokstaven S for 
svik, skyld, skam

salte varme tårer 
forsøker å få fram 
gode minner 
til kald naken hud

hadde det ikke vært 
for sviket - 
så hadde ikke skylden 
og skammen lagt 
seg over henne 
som en evig skygge

Gud 
bare Du 
med Din uendelige
hjertevarme
kan tilkjennegi
en skjør lengtende 
livskraft 
og gi et håp 
om en helt 
ny dag


Skrevet 24.09.2011














VENNSKAP OG SOMMERMINNER



En takk for vennskap og mange gode år med båtlivets gleder 



VENNSKAP OG SOMMERMINNER


I stunden vi er her
står alt bare stille 
og alt bare er 

I årene som var 
gir sansene minner 
som båtlivet bar 

Nå kaster vi dreggen 
for her vil vi bo 
vi møtes ved havet 
i fred og ro 

Skrevet 06.09.2014














fredag 5. september 2014

DEN LANGE VEIEN



Noen av oss har en lang vei å gå - alene. 
Men, vi vil sannsynligvis finne skatten som er skjult i mørket. 
Når den åpenbarer seg blir den en berikelse først og fremst for oss selv.
Den gjør oss til et helere menneske.





DEN LANGE VEIEN


Over øde sletter
og ørkensand
gjennom mørke skoger
mot håpets land

Der løftes han opp i 
i morgensol
gjennom modig sannhet
der hanen gol

Gjennom lysets vindu
i morgenbris
under fjellets bue
et paradis



Skrevet 18.09.2013








torsdag 4. september 2014

VÅR JORDISKE REISE




Mission completed



VÅR JORDISKE REISE 


Prøvet, feilet
kjempet, bedro
så kom dagen da mennesket forsto -
fylte sjelen med åndelig føde
i spirende frø til høstens grøde
jorden ble fylt med kjærlighet
i verdige liv, i ærlighet
lyset skinner
i mørkeste natt

Velkommen Hjem
du, kjære skatt


Skrevet 15.12.2012






SITAT
Den allmektige har i sin visdom dempet lyset omkring seg
så mye at det er lys nok for dem som ønsker å se,
og mørke nok for dem som har det motsatte i sinne.

- Blaise Pascal


Apropos vår jordiske reise og kjærlighet:

GODE ORD
Det visne mennesket
fikk overrisling av gode ord
dagen etter
var mennesket fullt av blomster
røttene boret
dypt i oss

Tove Lie



LITEN SANG
Noen har plantet et savn i mitt indre
I dette jeg kaller min sjel
Noen har plantet en lengsel mot lyset
En drift som skal gjøre meg hel
Noen har gitt meg en uro i livet
Et sårbart, sorgrammet gys
Noen har plantet et frø i mitt mørke
Som ligger og drømmer om lys
En uro, en håpets kilde
En lengsel, ett drømmefrø

Og Du, ta det aldri i fra meg
Og Du, la det aldri dø.
I mørket er livet langsomt
og hardt pakket rundt seg selv
Men en dag skal lyset flomme
over meg som en elv
Og så skal jeg stige fra savnet
mot lysets tilsynekomst
og folde meg ut som glede
og frihet og blad og blomst.
Noen har gitt meg en uro i livet
et undrende, smertefullt gys
Noen har plantet et frø i mitt mørke
Noen vil komme med lys.

Tore Nysæther







onsdag 3. september 2014

TRO PÅ EGEN LENGSEL



Denne teksten betyr mye for meg. Ideen er fra en mann jeg ikke kjenner navnet på. 
Jeg mener ideen er hentet fra en novelle eller roman.
Hadde jeg husket navnet på den forfatteren, ville hans navn stått her.
Jeg har krydret teksten på min måte.





TRO PÅ EGEN LENGSEL

En dunkel uro,
omformet seg i et kaldt fragmentdryss
falt ned ved hennes føtter
blandet seg i støvet fra alt hun samlet på
av jordisk gods
kvelte henne på et vis
ga en knugende følelse i brystet.


Tårene renset smerten
med en lengsel
som ble den dråpen
som dannet noe nytt i henne.


Det åpnet seg et rom
hvor hun kunne være seg selv.
Her fantes ingen egne krav om å være som andre
eller en higen etter å kunne beseire sin neste -


Fragmentene som dekket hennes liv
hadde aldri vært fargelagt
hadde aldri søkt sin egen palett.
hun badet i gråtoner hun trodde var varme
ble ført inn i en skjebne uten ansikt
evnet ikke å se tingene klart før nå.


Hun børster bort støvet
vender seg i rett tid
til mulighetens rom
hvor livet står stille og
stillheten bare er.


Skrevet 15.08.13








tirsdag 2. september 2014

REISEN






Av og til kjennes det godt å reise til en plass langt hjemmefra. 
Samtidig har jeg lenge kjent på den uro som vi alle kan oppleve 
i våre flyktige og travle reiser rundt om i verden. Horder av mennesker tar plass 
på tog og fly etter timelang venting i ankomst og avgangshaller. 
Strender og hoteller er ofte overfylte. Kanskje blir det for mange sanseinntrykk 
og for mange uforutsigbare hendelser og hindringer til å finne stillhet i oss selv.



REISEN
Reiser igjen til fremmed land 
"mitt ansikt utad", jeg vil og kan 
forledes ofte av bredden i verden 
overser mulig dybden i ferden 


Søker fra nå - mitt eget indre 
det hele selvet, intet mindre 
beveges mot lyset i egen bolig 
hvor rom kan åpnes, stille fortrolig 


Langsomt jeg lytter til toners klang 
sangenes ide - det var en gang 
ser etter uttrykk på hva jeg kjenner, 
foredler minner fra folk og venner 


Sjelens reise kan varsomt forandre
gi lærdom hos meg 
som kan speiles hos andre

Skrevet 10.11.2010


Jfr. Finn skårderuds bok "URO"

Henviser videre til: 
https://bokelskere.no/bok/cg-jung-livsreisen-menneskets-indre-reise-mot-aandelig-vekst-og-forvandling/64169/


Jeg vil også presentere et dikt av Stein Mehren. 
Han nedtegner en uro og en lengsel. -


STEDET

Før lengtet jeg alltid etter noe annet 
Det var alltid ting jeg ville eie, steder 
jeg ville reise til, liv jeg ville leve 


Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel
etter det livet jeg har levet, gjennomlyst 
av vemod for alt jeg har elsket og tapt 


Jeg kan våkne om natten, alene, åpen 
full av savn fordi jeg lengter så usigelig 
etter stedet hvor jeg er, her 


Stein Mehren fra samlingen 
«Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006 


Her er et dikt om sansegode opplevelser 
som også er en del av reisen: 



VÅRE LIV 

Våre liv er mosaikker 
av andres menneskers 
nærhet, tanker, stemmer, 
av rommene vi var i, 
katten vi klappet, 
av trærne og fuglene og 
skyggene langs veien, 
lyden av fottrinn, 
duften av ryllik sakte 
blir bildet til 
men aldri ferdig 


Mathis Mathisen fra samlingen 
"Reise", Aschehoug 1996 
















Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...